Minneord

f. 13.01.1940 – d. 06.08.2009. Gift med Anne-Mari Haldorsen (født Horsberg)

Barn: Bjørn Åge Martiniussen (1965), Hans og Atle Haldorsen (begge 1966)

Haldor Einar Haldorsen kom til verden på Liland i Evenes kommune, den 13. Januar 1940. Foreldrene Levi og Johanna fikk sitt første og etterlengtede barn.

Han vokste opp i lag med sin fire år yngre søster - Inger, og pleiesøster Hildur. De vokste opp på familiegården ”Grorhaugen”, hvor alle tidlig måtte delta i gårdsarbeidet.

Etter at framhaldsskolen var avsluttet dro Haldor til sjøs med båten ” Rotterdam”. Han var bare 15 år gammel. Hans far, som selv var en erfaren sjømann, synes det var vel tidlig å oppdage verden. Etter hvert ble det tid til maskinistskole i Tromsø  og ”Teknikeren” i Narvik. Skolene ble avsluttet med glimrende resultater. Mellom skolegangen var det tid til malmfart fra Narvik til alle verdens hjørner, og militærtjenesten ble utført i marinen, på Ramsund Orlogstasjon som kvartermester.

I 1965 fikk han sønnen Bjørn Åge sammen med Solfrid. Bjørn Åge vokste opp hos sin mors foreldre i Evenes. Under studiene på ”Teknikeren”  i Narvik traff Haldor Anne-Mari, som ble hans kone.  Tvillingene Hans og Atle ble født lille julaften 1966. Det var en stor overraskelse at det ble tvillinger da det bare var ventet ett barn.

Familien flyttet til Svolvær med Haldors arbeidet, før turen gikk til Harstad. Da  tvillingene var ferdig med ungdomsskolen flyttet familien til vestlandet og slo seg til ro i Sandnes.

Haldors yrkesaktive liv strakte seg gjennom flere selskaper og flere land. I 20 år arbeidet han i Statoil med miljø og oljevernberedskap. I følge kollegaer hadde han en fenomenal innsikt og teknisk forståelse, og var ledende i utviklingen av oljevernutstyret vi ser i dag. I 2000 førtidspensjonerte han seg, men det var ikke lenge før han var deltidsansatt som taxisjåfør hos Karstein. Han elsket og kjøre bil. Han uttalte en gang at ”hvis jeg ikke hadde blitt ingeniør, så ville jeg valgt å bli langtransportsjåfør”.

Hans kone Anne-Mari (mor til Hans og Atle) gikk bort i 2003 etter kort tids sykeleie. Haldor var i sorg, og det var da godt å kunne besøke både barn og barnebarn.

Han likte fortsatt og reise og på en av sine reiser traff han i 2005 Turid. Haldor fikk på ny oppleve kjærligheten, og fikk en ny vår med sin kjæreog de ble etter hvert samboere på Tasta.

Vi tar farvel med en mann som har arbeidet med det som interesserte han. På fritiden var det mye snekring og oppussing av hus.  Haldor tok vare på sine kjære. Han var en sosial person med mange venner. I følge nære kollegaer hadde han en formidling og ro som var helt unik. Han har hatt et til tider eventyrlig liv, hvor han har jobbet og reist mye. Han arbeidet blant annet fire år i India og hadde et langt opphold i Aserbadijan. Selv til det siste hadde han og Turid planer for reise til St. Petersburg, og hadde nylig kjøpt leilighet i Tyrkia.

I slutten av juni 2009 fikk han på "arbeidstur" til Grorhaugen diagnosen akutt blodkreft, og den 6. august samme sovnet han stille inn under behandling i Stavanger. Han etterlot seg samboer Turid (død 2012?), de tre sønnene Bjørn Åge (Leiros), Hans (Harstad) og Atle (Rennesøy). Svigerdøtrene Sølvi og Gro og de fem barnebarna Cecilie, Hege, Levi, Martin og Ludvig. Grohaugen drives nå av Haldors eldste sønn; Bjørn Åge og hans kone Heidi.

”To virksomme hender har gjort sitt.”